Richard Paulsen
Dette er ikke en spalte om finanskrisen, selv om regnestykkene er bakgrunnen for hvorfor vi kom dit. Jeg leste denne gode artikkelen fra Chris Arnade, og synes det var så mye bra lærdom der at jeg har trukket ut og konkretisert det viktigste. Arnade er valutatrader i Citibank, men bruker fritiden sin på samfunnets mørkeside, som fotograf med sosialt engasjement.
Temaet i dag er belåning, og hvordan tenker profesjonelle aktører rundt avkastning og kostnader. Dette er interessant for å forklare finanskrisen, men kanskje hvorfor det også kommer til å skje igjen.
Ligningen heter “leveraged return” og viser hva du tjener under hvilket omstendigheter. Jeg kaller det belånt avkastning.
Belånt avkastning = Forventet avkastning på produkt – (1 – Egenkapital/sikkerhet for lån) * lånekost
Egenkapital/sikkerhet for lån
Hvis du skal kjøpe en obligasjon som betaler 7% årlig avkastning, og banken krever 20% egenkapital for å låne deg penger til å kjøpe obligasjonen, der resterende 80% koster 5% rente til den samme banken. (giringleddet). Hva blir avkastningen?
0.07 – ( 1 – 0.20 )*0.05 = 0.15 Det betyr at din årlig avkastning er 15%.
0.20
Gitt slike forutsetninger, hadde du ikke gjort denne traden så ofte og i så stort omfang som overhodet mulig? Spesielt når markedet tillater det. Fra 2001 kjørte Greenspan en historisk lavrentepolitikk, mens obligasjonsrentene lå høyere. Bankene tilbød store lånerammer fordi volatiliteten var lav.
Problemet dukket opp da bankene nådde grensen på hva som var forsvarlig å låne ut/ gire sin egen balansen. Hva skulle de gjøre? Det var nødvendig å vise vekst år for år, ellers ville du tape investorenes gunst. Det resulterte i at balansene i enkelt tilfeller gikk fra 20 ganger belånt til 35 ganger…
Resten av historien kjenner vi godt, og det skulle ikke den store priskorreksjonen til før flere av bankene var insolvente. Snipp snapp snute, så var eventyret ute, men vi har i hvert fall lært en ligning i dag.
