Robin Øvrebø
Overskriften er hentet fra en av mine forbilder, Monish Pabrai, som har uttalt:
“Few bets, big bets & infrequent bets
& heads I win, tails I don´t lose much“.
Pabrais sitat er kraftig motsetning til det tradisjonelle mantraet innen aksjeinvesteringer om at du, som sparer og investor, må spre investeringene dine.
Jeg følger et annet mantra, nemlig at en heller skal ta få, store og sjeldne posisjoner. De investorene jeg selv beundrer har svært konsentrerte porteføljer, som eksempelvis: Warren Buffett, Charlie Munger, Geoff Gannon, Joel Greenblatt, Guy Spier, Monish Pabrai og så videre.
Utfordringen til mange aktive forvaltere er at de har for mange posisjoner. De ligger for tett opp til indeksen de følger. Og det gjør det mye vanskeligere å slå indeksen over tid.
Hvordan kan du, som amatør og hobbyinvestor slå de profesjonelle investorene med sine mastergrader, milliardporteføljer og Bloomberg-terminaler? Mange av disse folkene er svært intelligente og dedikerer mye av sin våkne tid på å analysere og forutse markedet.
Personlig tror jeg svaret ligger i overskriften. Før jeg går videre og utdyper dette, så skal jeg dvele litt ved hypotesen om effisiente markeder. Gjennom studier på UiO og BI har jeg selv fått min dose med dette. Teorien om effisiente markeder forutsetter at alle analytikere og investorer tar inn all tilgjengelig informasjon og at aksjekursene derfor til enhver tid reflekterer den reelle verdien til selskapene.
Følger du denne logikken, så er det derfor, over lange tidsperioder umulig å slå markedet. Du kan ikke slå markedet, så du trenger heller ikke prøve. Det vil si at folk som Buffett, Munger, Spier, Greenblatt og så videre kun har slått markedet basert på flaks.
Men hvorfor kommer da disse folkene fra samme disiplin, disiplinen som kalles “value investing”, eller verdiinvestering, på norsk?
Dette har EMH dårlige svar på.
Teorien om effisiente markedet (EMH) har rett på noen områder, som er viktig for deg som investor:
- Markeder er stort sett effisiente, i særdeleshet i det lengre perspektiv
- Hvis du er en amatør og en som ikke er villig til å dedikere tid og ressurser til å studere markedet, så skal de behandles som effisiente. Da vil et bredt indeksfond, som S&P 500 være det beste alternativet for deg.
Men, som Greenblatt har uttalt:
“In the short term, one to two years, the market is inefficient. But in the long-term, the market has to get it right”
Fordelen du har som investor, hvis du vil bruke tid og gjøre din egen hjemmelekse, er at du kan slå markedet. Den aller største fordelen du har, er at ingen overvåker de valgene du gjør. Du trenger ikke være investert tett opp mot indeksen. Du kan gjøre dine egne valg og refleksjoner.
Mantraet om å diversifisere er det som oftest blir kommunisert. Nemlig tanken om at du ikke må legge alle eggene i en kurv.
Problemet er at, som investor, selv om du eier hele markedet, si 200 aksjer, så vil du få med deg svingningene i markedet. Diversifisering vil aldri kunne fjerne dette. Så du kan diversifisere deg vekk fra risikoen som tilhører et enkelt selskap, men du kan aldri fjerne deg fra svingningene i det totale markedet.
Etter å ha kjøpt mellom 6-8 aksjer i forskjellige bransjer, så reduseres nytten av å legge til 1 ekstra selskap i porteføljen. Det betyr, med 6-8 av selskaper så har du oppnådd mesteparten av fordelen med diversifisering. Etter 8 selskaper så vil den marginale nytten ved å legge til et ekstra selskap drastisk reduseres.
Dette er årsaken til at jeg selv har mål som å eie 5-8 selskaper i min egen portefølje. Med dette får jeg både diversifisering, samt at jeg får fokusert mine investeringer i de aller beste idéene mine. I min verden betyr det at jeg får det beste av to verdener.
Ikke bare får jeg mesteparten av nytten ved å diversifisere. Jeg får også muligheten til å bruke mye tid på hvert investeringscase. Jeg er av den oppfatning at kjøpsbeslutningen er den viktigste du gjør som investor. Er kjøpsbeslutningen din god nok og investeringstesen din korrekt, så vil markedet belønne deg i løpet av 1-2 år. I noen tilfeller kan det ta lenger til, men i løpet av 3 år vil markedet antakeligvis gi deg rett.
Med andre ord: jeg trenger bare finne et godt investeringscase i året. For eksempel så brukte jeg nesten et halvt år før jeg tok en posisjon i Betsson.
Det betyr at jeg kan bruke mer tid på det som er viktig som investor: lese om selskaper, reflektere over disse og analysere selskaper i ulike bransjer. Samtidig gir det mulighet til å gå hardt inn når jeg først finner en god investering.
For bare tenk på dette: jo flere selskaper du har i porteføljen, jo flere beslutninger må tas. Jeg har gjort 2 salg og 2 kjøp i løpet av det første halvåret av 2016. Det betyr at jeg gjør én beslutning hver halvannen måned. Det er mer enn nok for meg. For jo flere beslutninger du gjør, jo mer arbeid kreves det. Du skal både følge opp de investeringene du har + samt vurdere nye investeringsidéer.
For meg ble dette for vanskelig med en portefølje på 15 aksjer. Det ble for mye jobb, vedlikehold og arbeid. Det ble for lite tid til refleksjon. Så jeg er mer tilfreds med en portefølje på 8 selskaper. For å være ærlig, kunne jeg godt konsentrert den ytterligere, men samtidig er jeg tilfreds med den nåværende diversifiseringen.
Per i dag har jeg 50 % av porteføljen i to banker, Frost og Prosperity. Noen vil hevde dette er en ekstrem konsentrasjon og veldig risikofylt. Jeg er imidlertid komfortabel med denne konsentrasjonen.
Hvorfor?
Fordi dette er de to beste idéene jeg sitter på for øyeblikket. Dette er to banker med en fantastisk historie, som utfyller hverandre og som også også prises fornuftig. Dette er to selskaper som har mulighet til å slå markedet over de neste 5-10 årene.
Og har du gjort hjemmeleksene dine, analysert og reflektert over en investeringsidé og mener dette er den beste idéen i dagens marked, hvorfor skal du ikke da gå hardt inn?
Dette har kjennetegnet Warren Buffett. Han gikk tungt inn i American Express da de hadde kortsiktige problemer og satte 40 % av kapitalen til sitt partnership i American Express. Han satte 1/4 av kapitalen til Berkshire i Coca Cola på slutten av 80-tallet og det har vært en fantastisk investering.
Buffett har gjort mange feil som investor, men på de viktige, store posisjonene har han hatt rett. Hvis du har en sterk overbevisning om at selskapet du ser på har en historie på å generere cash og vil gjøre det i fremtiden, ser jeg få problemer med å sette 1/4 av kapitalen i denne idéen.
Geoff Gannon, som jeg er en stor beundrer av, har en strategi hvor han etterstreber å ha posisjoner på omkring 20 %. Har du en portefølje bestående av 5 selskaper i ulike industrier med ulike karakteristika, så får du både konsentrasjon og du oppnår mye av fordelene med diversifisering.
Hvis målet ditt er å slå markedet, så må du være villig til å konsentrere kapitalen din i dine beste idéer. Hvis du ikke ønsker å bruke mye tid på dette, så er nok et bredt indeksfond det lureste du kan gjøre. Da er du garantert markedets avkastning. Over et livstidsperspektiv vil dette være tilstrekkelig.
Ønsker du lære mer om konsentrerte investeringer kan jeg anbefale følgende bøker:
- Concentrated Investing: Strategies of The World´s Greatest Concentrated Value Investors
- You Can be a Stock Market Genius
I tillegg vil jeg sterkt anbefale følgende forelesning av Monish Pabrai, hvor han analyserer og tenker gjennom Buffetts kjøp av Coca Cola. Her går han gjennom hvordan Buffett tenkte rundt et av sine konsentrerte kjøp. Dette er refleksjon og analyse på høyeste nivå. Anbefales!
Få, store og sjeldne posisjoner gjør at du kan bruke mer tid på hver enkelt kjøpsbeslutning. Du kan bruke mer tid på å reflektere om dette er en god investeringsidé eller ikke. Dette gir mulighet til å fokusere på dine beste idéer og samtidig gå hardt inn når du finner interessante idéer.
Dette har vært suksessoppskriften til alle de dyktige investorene jeg selv inspireres av. Samtidig, hvis du har en portefølje bestående av 6-8 selskaper, så oppnår du den største gevinsten du får fra diversifisering.
Du kan dermed få det beste av to verdener og samtidig ha mulighet til å slå markedet over tid.
