Gå til hovedinnhold

Hvordan velge beste indeksfond?

Indeksfond bør være fundamentet i en fondsportefølje. Indeksfond sikrer deg markedets avkastning til en lav pris. Men hvilke indeksfond er best? Historien viser at de fleste aktive aksjefond har problemer med å slå indeksen etter kostnader. Derfor har det blitt mer og mer populært å velge indeksfond. Et indeksfond er kort fortalt et aksjefond som følger en bestemt indeks og forsøker å kopiere avkastningen til indeksen.

Det er imidlertid forskjell på indeksfond. Spesielt er det mange varianter av globale indeksfond. Skal du velge et globalt indeksfond som inkluderer vekstmarkeder? Skal fondet være valutasikret? Eller hva med et globalt SMB-indeksfond eller et lavbeta-indeksfond?


Når du skal velge indeksfond, er det fire faktorer du bør vurdere:


1. Region

Det første valget er hvilken region du ønsker å investere i. Ønsker du lavest mulig risiko innenfor aksjefondskategorien bør du velge et globalt indeksfond. Da får du bredest mulig eksponering og spredning av sparepengene dine.

Ønsker du eksponering mot norske aksjer, skal du velge et indeksfond som investerer på Oslo Børs. Et aksjefond som investerer på (lille) Oslo Børs svinger normalt mer enn et globalt aksjefond, både opp og ned.

Uansett hva du velger, bør du være oppmerksom på at indeksfond som investerer i samme region eller land kan følge ulike indekser. La oss ta globalfond som eksempel, hvor forskjellene er størst:

  • Det mest vanlige er globale indeksfond som følger Verdensindeksen (f eks MSCI World, som består av over 1500 selskaper i 23 land), som dekker utviklede markeder. Dette utgjør ca 90 % av verdens børsverdier. De resterende 10 prosentene er vekstmarkeder – som Kina, Sør Korea, India og Brasil. KLP AksjeGlobal Indeks V og DNB Global Indeks er to slike globale indeksfond.

  • Ønsker du et globalt indeksfond som inkluderer vekstmarkeder, må du velge et fond som følger en «Hele verden-indeks» eller på engelsk «All Country World-indeks». Storebrand Indeks Alle Markeder og KLP AksjeVerden Indeks er to slike All Countries-fond. MSCI All Country-indeks består av over 2900 selskaper i 48 land.

  • I valget mellom et globalt indeksfond med og uten vekstmarkeder vil vår spareøkonom generelt anbefale å kjøpe et bredest mulig fond, altså et All Countries-fond. De siste 5 og 10 årene har imidlertid et slikt indeksfond gitt ca 0,5 % lavere årlig avkastning enn et globalt indeksfond som ikke inkluderer vekstmarkeder (per mars 2022). Dette skyldes at vekstmarkeder har gjort det relativt svakt i denne perioden. Den foregående tiårsperioden var det motsatt. Det kan være grunn til å tro at man vil få en litt høyere avkastning på lang sikt ved å inkludere vekstmarkeder i en global fondsportefølje, siden vekstmarkeder vokser mer enn utviklede markeder – og dette bør slå ut i aksjekurser på virkelig lang sikt. (Litt underlig er det at risikoen, målt ved standardavvik, har vært marginalt høyere for et All Countries-indeksfond. Dette skyldes at vekstmarkeder svinger mer, og har relativt høy korrelasjon med utviklede markeder.)

  • Om ikke det er nok: ESG-screening av indeksfond har blitt vanlig de siste årene. Nordnet Indeksfond Global ESG følger for eksempel ESG-indeksen MSCI World ESG Leaders, som inneholder litt over 700 selskaper notert i de samme 23 landene som MSCI World Index dekker. ESG-indeksen inneholder de 50 prosent antatt mest bærekraftige selskapene i hver sektor i MSCI World indeksen (målt etter markedsverdi, derfor er ikke antall selskaper eksakt halvparten), basert rangeringer fra MSCI ESG Research.

  • Til sist: KLP tilbyr også globale indeksfond som investerer i SMB-sektoren (KLP AksjeGlobal Small Cap Indeks) samt globale indeksfond som investerer i selskaper som svinger mindre enn gjennomsnittet (KLP AksjeGlobal Flerfaktor). Sistnevnte er ment å ha noe lavere risiko enn andre globale indeksfond, mens Small Cap-indeksfond har normalt noe høyere risiko. (KLP tilbyr for øvrig en serie med fond som er ekstra bærekraftige (“Mer samfunnsansvar”, som for eksempel KLP AksjeGlobal Mer Samfunnsansvar. Disse fondene har enda strengere bærekraftskriterier enn øvrige KLP-fond, og investerer blant annet ikke i fossil energi (olje, gass og kull). Fondene er ikke 100 % indeksfond, men indeksnære fond, siden de avviker litt for mye fra indeksen. Men de er p.t. priset like lavt som indeksfond.)


2. Kostnader

Det er alltid en fordel med lavest mulig kostnader i et fond. I så måte har indeksfond et forsprang på aktive fond, som har høyere kostnader. De billigste indeksfondene på Nordnets plattform er Nordnets egne indeksfond (Nordnet Indeksfond Norge / Sverige / Danmark / Finland / Global / USA / Europa). Disse fondene har ingen forvaltningskostnad, kun en plattformavgift – som er på 0,19 % årlig. Nordnet Indeks Emerging Market ESG og Nordnet Indeksfond Teknologi har en årlig forvaltningskostnad på 0,1 %, pluss plattformavgift på 0,19 %.

På eksterne indeksfond fra for eksempel KLP, DNB og Storebrand er plattformavgiften 0,19 %. Netto forvaltningshonorar i fondet kommer i tillegg. Totalkostnaden på ekstern indeksfond er mellom 0,28 og 0,6 %. Se hele listen med indeksfond og totalkostnad på nordnet.no.


3. Valutasikrede indeksfond

Flere forvaltere, spesielt KLP, har opprettet valutasikrede varianter av deres internasjonale indeksfond de siste årene. Fordelen med et valutasikret fond er at du unngår valutarisiko, og er kun eksponert for utviklingen i den aktuelle aksjeindeksen. De siste årene har kundene fått vesentlig lavere avkastning ved å valutasikre fondet, siden norske kroner har svekket seg mot valutaer som dollar og euro. Siste fem årene har du fått hele 2-3 prosentpoeng lavere årlig avkastning ved å velge et valutasikret globalt indeksfond! (Tall per mars 2022.)

Om man skal velge en valutasikret variant eller ikke, er et spørsmål for viderekomne. Småsparere bør holde seg til den ordinære varianten, som ikke er valutasikret, mener vår spareøkonom. Det har marginalt lavere kostnader. En annen fordel er at svingningene i norske kroner har fungert som en støtpute i fallende aksjemarkeder, siden NOK normalt svekker seg i usikre tider.

På lang sikt skal det ikke lønne seg å velge et valutasikret aksjefond fremfor det samme fondet uten valutasikring, siden valutasikring koster litt ekstra, typisk 0,03-0,1 % mer. På lang sikt er valutasikring et nullsumspill. Men i perioder kan du tjene eller tape på å valutasikre fondet.


4. Historisk avkastning

Det er ørsmå forskjeller i avkastningen til enkelte av indeksfondene til tross for at de følger den samme indeksen. Man skulle tro at forskjellen kun skyldes forskjeller i kostnader, men det er ikke så enkelt. Indeksforvaltning er nemlig et håndverk. Forvalter kan velge om han vil eie alle aksjene i indeksen eller kun et utvalg. Han kan velge hvor ofte han vil kjøpe og selge aksjer, og dermed tillate mindre avvik fra indeks. Forvalter må gjøre en avveining mellom å speile indeksen perfekt – og dermed ha null avvik fra indeks – og å holde transaksjonskostnadene nede.

Noen forvaltere, som KLP og Storebrand, har dessuten strengere utelukkelseskriterier enn andre, og har derfor ekskludert noen aksjer fra indeksfondet. Dette kan også påvirke avkastningen til indeksfondet i den ene eller andre retningen.

Man ser også forskjeller i hvordan forvalter posisjonerer seg foran en endring i sammensetningen i indeksen. Forvaltere kan også tjene litt ekstra på utlån av aksjer. Noen indeksforvaltere er rett og slett litt bedre enn andre, men forskjellene mellom indeksfond som følger samme referanseindeks er kun noen hundredels eller noen tidels prosentpoeng.

Ved å se nærmere på avkastningstallene til fondene som følger samme referanseindeks kan man se følgende (observasjoner per juni 2019):

  • Blant norske indeksfond som følger Hovedindeksen har Storebrand gjort det marginalt bedre enn konkurrentene, KLP, DNB og Alfred Berg.

  • Blant globale indeksfond som følger All Countries-indeksen har Storebrand gjort det marginalt bedre enn KLP.

  • Blant europeiske indeksfond som følger MSCI Europe-indeksen har KLP gjort det marginalt bedre enn DNB.

  • Blant vekstmarked-indeksfond som følger MSCI-EM-indeksen har KLP gjort det marginalt bedre enn Storebrand på 3 og 5 års sikt, mens Storebrand har gjort det noe bedre på ett års sikt.


Konklusjon: Forskjellene i kostnader og avkastning mellom de ulike indeksfondforvalterne er små innenfor samme region – og naturlig nok mye mindre enn mellom aktive forvaltere. Det er derfor ikke så viktig om du velger et indeksfond fra Nordnet, KLP, Storebrand, DNB eller noen av de andre. Det viktigste valget du når du skal kjøpe indeksfond er hvilken region du skal investere i (Norge, Vekstmarkeder, Verden etc) samt kostnader i fondet.


PS: Et alternativ til indeksfond er Exchange Traded Funds (ETF), eller børshandlede indeksfond. ETFer handles som aksjer på en børs. Fordelen med ETF er at de har veldig god likviditet, og handles på sekundet – samt at utvalget er enormt. Kostnadene er som regel på nivå med, eller noe lavere enn, ordinære indeksfond, men du må også betale kurtasje (og spread) ved kjøp og salg, samt valutavekslingsgebyr ved handel i utenlandsk valuta. Les mer om hva et børshandlet fond (ETF) er.



Samtlige artikler og innlegg på Nordnet Academy er rent informative artikler, og ingen av disse skal anses som finansiell rådgivning.


Gi pengene dine muligheten til å vokse.Åpne konto