Peter Warren
Den blivende amerikanske presidenten, Donald Trump, har ikke lagt vekt på å bruke diplomatisk diskurs når han har uttalt seg om andre nasjoner. Dette synes uavhengig om uttalelsene er positive eller negative.
Stormaktene Russland og Kina har fått merke dette, om enn med motsatte fortegn.
Når det gjelder Kina har Trump allerede advart landet på to sikkerhetspolitiske områder, mens på den økonomiske fronten rasler han med trusler om opphevelse av handelsavtaler og innføring av straffetoll.
Situasjonen har ikke blitt enklere ved at amerikanske dollar har styrket seg over 5% etter at Trump ble valgt til president.
Amerikanske dollar har styrket seg over 40% mot en indeks (DXY) av andre valutaer siden 2011. Dette gjør utenlandske varer stadig billigere for amerikanere, men har den ulempe at deres egen eksport blir mindre konkurransedyktig.
Kina, som lenge hadde valutaen sin «peg’et» til amerikanske dollar, har de senere årene latt sin valuta gradvis svekkes mot dollaren og derved gjort også kinesiske varer mer attraktive i USA.
Kineserne opererer med to versjoner av sin valuta. En «onshore» valuta (CNY) som er nøye kontrollert av den kinesiske sentralbanken (PBOC) og en «offshore» versjon, CNH som handles utenfor Kina.
CNH har for det meste handlet i nærheten av CNY-kursen, men i går så vi en markert endring. CNH-kursen styrket seg kraftig mot USD og det var bred enighet i valutamarkedet om at kjøperen var sentralbanken eller et foretak under PBOCs kontroll.
Riktig eller ikke, er det all grunn til å tro at Trump vil benytte anledningen til å ta dette som et tegn på at kineserne velger å bøye seg for ham.
