Kl 13.42: Aksjeinteressen vil komme tilbake.

Selv om børsen faller tilbake er det unødvendig å bli skremt. En indeks går i rykk og napp, og etter noen gode dager er det helt greit med hvilepause. De som har forbarmet seg over å ikke eie aksjer på vei opp, kan nå få kjøpt vinnerne billigere enn i går.

Mens vi venter på ny høy for året, har jeg lest litt om den lave aksjeinteressen. Det er kanskje litt bortkastet å skrive en artikkel om manglende interesse på en aksjeblogg, ettersom de som faktisk leser dette har over gjennomsnittet interesse allerede, men det kan være viktig i forhold til når aksjer blir allemannseie igjen (bullmarked).

Punktene er basert på denne artikkelen, men jeg har omformet eksemplene til norske forhold, der jeg kan.

Hvorfor synes Ola Nordmann at aksjemarkedet er et farlig sted, og derfor valgt å ligge unna de siste årene?

1. DEN VARME OVNEN. De sier at en katt som brenner seg på ovnen, ikke gjør det igjen, men den går heller ikke på en kald ovn og skyr således ovnen i sin helhet. De siste 10-15 årene har vi vært igjennom 2 gigantiske smeller i aksjemarkedet som har sendt selskaper og privatpersoner i skifteretten. I 1999 var de tre største “folkeaksjene” i Norge selskaper uten noen form for inntjening, og boblen måtte sprekke. Hvis du som voksen mann har brent deg to ganger, er det på tide å konsolidere kapitalen og finne på noe annet. Barn av de som brant seg i 2000, synes heller ikke aksjemarkedet er veien å gå, fordi det førte til unødvendig stress rundt middagsbordet. De som sitter uten reell avkastning på porteføljen sin etter 10 år i fond eller enkeltaksjer, putter ikke inn mer penger akkurat nå…

2. VIKTIGE INSTITUSJONER HAR BLITT AVKLEDD. Illusjonene om profesjonalitet er borte hos følgende.

• Aksjeanalytikere som alle var bullish på toppen, og mest negative på bunnen (2008).
• Aksjestrateger -> se første punkt.
• Aksjemeglere med klare lønnsincetiver basert på kundens omsetning, ikke avkastning.
• Regulatoriske myndigheter. Samtlige i EU og USA som ikke så farene i banksystemet tidlig.
• Fondsforvaltere som hadde et godt år eller to, som i vanskelig tider tapte -25 til 50%.
• Finansmedia som i tabloidformat har bidratt til krisemaksimering.
• Banker. Overbelånte, oversubsidierte og allikevel den største bonusbetaleren i samfunnet.
• Børsen, som tilpasset hele sin forretningsmodell til aksjeroboter. (eneste oppgave er å skru skikkelig kunder – institusjoner/private)
• REC sitt enorme fall. Folkeaksjen i den “riktige” sektoren…

Det positive er at alt dette må til for å skape en ny generasjon aksjeeiere. Kortene må stokkes på nytt, og den “gamle måten” å gjøre ting på må forandres. Historien har vist at etter store smeller går det ofte noen år før tilliten hos den jevne mann er tilbake. I mellomtiden får vi holde på med trading og opplæring, slik at man er klar til “det store rallyet”, som garantert vil komme.

Vurder, kommenter
og del innlegget!

(Ingen vurderinger enda)