SKAGEN Fondene
Av: Anne S. Langhelle, foto: Donnie Ray Jones, Flickr.com, utsnitt.
Da jeg begynte i finansbransjen for 20 år siden, var min erfaring med fondssparing begrenset til aksjesparing med skattefradrag (AMS). I et par år hadde jeg, i likhet med andre skippertaksmennesker, stått i kø i banken lillenyttårsaften for å rekke å skaffe meg skattefradraget innen det nye året tok til. At en viktigere fordel med spareformen var utsiktene til god langsiktig avkastning var jeg nesten intetanende om. Men det tok ikke lang tid i den nye jobben før jeg så fordelene med fondssparing, og var i gang med en spareavtale.
Sparing til barn
Samme år ble min gode venninne mor for første gang. Gutten ble behørig ønsket velkommen til verden, og den nybakte moren var overveldet over pengegavene han fikk til dåpen – i alt 6000 1995-kroner på Postbankens Gullbok. Ja, nettopp – en sånn fysisk bankbok som man fikk frimerkeaktige stempel i for innskudd. (Postbanken avviklet ordningen med bankbøker to år senere, og informasjonssjefen mente at kun Bibelen og telefonkatalogen var mer brukt. Så det var det som var greien innen sparing fram til da, med andre ord.)
Men tilbake til den nye verdensborgeren. Som nyfrelst fondssparer spurte jeg min venninne om de ikke heller ville sette pengene i aksjefond, tatt i betraktning at han ikke skulle bruke pengene på kanskje 15-20 år. Med så lang tidshorisont reduseres risikoen betraktelig for at beløpet skal bli mindre verdt den dagen han skal bruke de, misjonerte jeg, og sa videre at på lang sikt har aksjefond utsikter til å få bedre avkastning. Hun så vantro på meg, og sa, med sånn halvhøy stemme som parkerte all videre diskusjon, «Er du GAL? Jeg kan ikke spekulere med hans penger!»
Gavebrev i stedet for klær og leker
Så, det ble med dette ene forslaget, senere var det aldri tema igjen. Hva som videre skjedde med gullboka, vet jeg ikke. Men hos meg slapp det ikke helt taket. Så da julen nærmet seg, bestemte jeg meg for at jeg bare gjør det, setter penger i fond for gutten. I stedet for å kjøpe klær, bøker eller leker for hele beløpet jeg tenkte å bruke på bursdags- og julegaver til han, satte jeg fra da av en del av beløpet i fond. Godfølelsen av å se at den første hundrelappen han fikk til jul for litt over 20 år siden nå er verdt 1300 kroner er verdt litt den også.
15 år senere var det naturlig å gi han penger i konfirmasjonsgave – også nå i form av gavebrev i aksjefond. Tidspunktet viste seg derimot å være ugunstig – like etter sank fondskursen, og verdien av andelene likeså. Det er aldri hyggelig å se verdien av sparepengene synke, og spesielt ikke når det er snakk om en gave du har gitt til barn. Men så vet vi at dette er en del av pakken. Verdien av fondsandelene, kursene, svinger – både opp og ned. Og med is i magen og langsiktig sparehorisont, er det gode utsikter for at det går godt til slutt. I år er det fem år siden han var konfirmant. Og pengene han fikk i gavebrev i fond har nesten doblet seg i verdi – i snitt har de lagt på seg 12,4 prosent hvert år.
Fra 8.000 til 26.000 kroner
Mange bekker små gjør en stor å, heter det. To ganger hvert år fram til poden var 16 satte jeg inn noen kroner til gutten. I alt 8000 kroner, om vi tar med pengene han fikk i konfirmasjonsgave. Penger jeg ellers ville kjøpt barnebøker, klær eller plastleker for, og som i dag ville vært stuet bort på loftet om det ikke hadde havnet hos Fretex for lengst. Og verdi i dag? I høyden en form for nostalgisk affeksjonsverdi, om jeg var heldig og traff blink med gaven.
Så, altså. Gutten har pr i dag 8000 kroner i fond som jeg har satt inn til han gjennom årenes løp. Men best av alt er avkastningen. For mens tiden har flydd, og gutten blitt en ung mann, har også de små beløpene vokst seg større. I dag til en verdi av 26.000 kroner.
Og gullboka? Jeg må tilstå at tanken har slått meg et par ganger i løpet av årene. Hva hvis…? Og så har jeg bare måttet sjekke. Hva ville de 6000 vært verdt om de ble plassert i et aksjefond? Det var SKAGEN Vekst som var fondet jeg hadde i tankene den gangen, og som de fleste gavebrevene siden ble gitt i. Så, jeg har sjekket sparekalkulatoren for dette fondet. Etter 10, 15 og nå 20 år. Svarene jeg har fått har jeg holdt for meg selv. Det er ikke fint å si «hva var det jeg sa» til folk. Men nå sier jeg det likevel. For hvis du og andre kan lære noe av andres erfaring, er det utelukkende bra. Så her er fakta: Etter 20 år ville de 6000 kronene vokst til 90.000 i SKAGEN Vekst. I bank rundt 13.000*. (Bank er her representert med tre måneders statsobligasjoner, som er en god pekepinn på et typisk høyrentekontotilbud i bank.)
-Det er en stor risiko å ta for liten risiko
Agnes Bergo i Pengedoktoren har sagt at det er en stor risiko også å ta for liten risiko. Mange gjør dessverre den feilen når de skal ta valg for sin langsiktige sparing. Og kanskje blir vi ekstra forsiktig når vi skal ta valg for andre. Om pengene skal brukes om 20 år, er det ikke verdens undergang om de synker i verdi det første eller andre året.
Gjennom årenes løp har det at jeg har spart i fond til gutten i grunnen aldri vært noe tema mellom meg og min venninne. Når vi møtes er det andre ting som diskuteres. Men jeg har forstått at de synes det er OK. I år fikk jeg en tekstmelding til å bli glad av. Sparenerden i meg kunne jublende lese at den unge mann hadde mottatt årsoppgaven for fondsandelene. Han var overrasket og glad over å se hvor mye penger han hadde, og så fram til å se på selvangivelsen og alle sine penger.
Oppdrag utført.
LES OGSÅ: Slik starter du sparing til barn
*Regneeksempelet gjelder perioden fra 7. mai 1995 til 7. mai 2015. Det tar utgangspunkt i SKAGEN Vekst A, som har referanseindeks MSCI Nordic/MSCI AC Ex. Nordic (se tilleggsinfo på fondets side). Gjennomsnittlig årlig avkastning i perioden: 14, 5 % (SKAGEN Vekst A), 10,5 % (indeks), 3,9 % (banksparing). For mer informasjon, se kalkulator. I beregningene er det ikke hensyntatt skatt. Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Den vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalterens dyktighet, fondets risikoprofil og tegnings- og forvaltningshonorar. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap. Sparing i aksjefond er forbundet med høyere risiko enn banksparing.
