I det forrige innlegget skrev jeg om en vanlig psykologisk felle som får deg til å bruke mer penger enn du først hadde tenkt. Noe annet som også gjør sparingen litt vanskeligere er vaner. Dette innlegget kommer derfor til å handle om vaner.

Kjedelig, tenker du kanskje, men gi meg en sjanse. Å nå større økonomisk frihet handler nettopp om å ha gode vaner.

Og!

Jeg har bedt Ulf Egestrand avsløre 3 av hans økonomiske vaner. Ulf begynte yrkeslivet sitt som vaktmester i en bank og i dag lever han et liv i økonomisk frihet. Kult, ikke sant?

Men først…

Hvorfor har vi vaner?

Ved å lage oss vaner sparer vi energi. Hver gang vi gjør noe nytt må hjernen være skjerpet, men når en ny adferd går over til å bli en vane kan hjernen slappe av og gå på autopilot. Adferden har blitt automatisert.

Det er derfor vi kan føle oss slitne etter en arbeidsdag på en ny jobb der vi ikke har noen rutiner enda – hjernen har jobbet for fullt den dagen.

En vane er likevel mer enn en automatisert adferd. Ved å stikke tynne nåler inn i hjernen til rotter kan man måle aktiviteten i hjernecellene deres. Hjernen er mer aktiv når de gjør nye ting og mindre aktive når adferden har blitt til en vane. Da går hjernen på autopilot og trenger ikke være like skjerpet.

Vaner er altså viktige for oss. De gjør at vi orker mer. Tenk deg å måtte gå gjennom hver mandag morgen på jobben som om det var første dagen, uten vaner og rutiner. Jeg tør nesten ikke tenke tanken…

Slik skaffer du deg vanene du vil ha

En vanlig feil er at vi prøver å slutte med vanene vi ser på som dårlige og begynner med vaner vi synes er bra. Problemet er at dette er veldig vanskelig. En vane er så innarbeidet at den påvirker aktiviteten i hjernen og siden adferden har blitt automatisk kan det være vanskelig å slutte med det.

Identifiser i stedet de vanene du har og tenk over hvordan du kan endre dem.

Det er mye større sjanse for at du lykkes med å endre en vane enn å slutte med den.

Vi kan ta eksempelet med en person som kjøper mye klær. Denne personen har flere ganger prøvd å slutte med dette for å spare mer penger. Problemet er egentlig ikke at personen kjøper mye klær, men at personen legger for mye penger i det. Så ved å beholde vanen – og i stedet endre på den – kan personen fortsatt nå målet sitt.

Eksempler på endringer som gjør at personen kan beholde vanen, men samtidig spare mer penger er å:

• Kjøpe mer second hand
• Bytte klær med venner
• Leie vesker, kjoler etc. i stedet for å kjøpe egne hvis du er spesielt glad i eksklusive varer. Mest sannsynlig har du blitt lei av dem innen tiden er inne for å levere dem tilbake.

Hvis du vil lære mer om vaner kan jeg anbefale boken «The Power of Habit» skrevet av Charles Duhigg.

Ulf Egestrands 3 vaner som leder til økonomisk frihet

Ulf begynte sitt yrkesliv som vaktmester i en bank og i dag lever han et liv i økonomisk frihet. Han har blant annet forvaltet et hedgefond og skrevet boken The Henhouse. Ulf har hatt en fantastisk reise med både med- og motgang.

Jeg ba derfor Ulf om å dele noen av sine økonomiske vaner som har hjulpet han til det livet han har i dag.

Her er Ulfs 3 gode vaner som gjør at du kan spare penger, uten å egentlig tenke så mye over det.

1. Betal til deg selv først. Måneden skal begynne med at et sparebeløp trekkes automatisk fra bankkontoen din. Dette gjør at du fokuserer på hvordan du skal kunne betale regningene dine (i stedet for å fokusere på hvordan du skal kunne spare). Hvis pengene ikke holder til regningene så blir oppgaven din å finne ut hvordan du kan minske utgiftene eller øke inntekten.
2. Skriv ned alle utgiftene dine på et papir eller på dataen i 6 måneder. Legg de deretter månedsvis i ulike kategorier som bolig, strøm, mobil, mat, klær, underholdning, etc. Da vet du hvor pengene faktisk går. Først etter at du har gjort dette kan du sette mål for hvordan du kan minske utgiftene dine. Følg opp dette og gjør det til en vane.
3. Det siste tipset handler om innkjøp. Sett et 30 % lavere budsjett enn du har råd til på store innkjøp. Her kan du spare mange søvnløse netter (og mye penger). Ta det største og viktigste kjøpet i livet – bolig. Denne kostnaden er den største du har og som du er mest følsom for hvis det kommer endringer som langvarig sykdom, arbeidsledighet eller en sprukket prisboble. Hvis du for eksempel har råd til 1 500 000 kr til å kjøpe hus, si til deg selv og megleren at huset maks kan koste 1 000 000 kr. Du kommer mest sannsynlig til å betale mer enn du hadde tenkt. Spør noen som har kjøpt bolig. Dette gjør deg også mer motstandsdyktig mot forankringsfellen.

Hva som kreves for å nå økonomisk frihet

Og her kommer enda en overraskelse. Sammen skal Ulf og jeg gjøre et dypdykk inn i hva som kreves for å nå økonomisk frihet. Vi skal finne ut hvorfor det er så vanskelig å lykkes, og kommer med tips på hvordan veien dit kan bli enklere.

Ulf skriver i den nye bloggen sin «Pengar är energi» om personlige erfaringer fra sin reise til det livet han har i dag, samt erfaringer fra å jobbe med valutahandel og som finansdirektør i Scania. Jeg kommer til å fortsette å skrive om hvordan du kan samarbeide med hjernen din for å få bedre oversikt over økonomien. Jeg gjør også et dypdykk i Ulfs adferd og strategier og beskriver hva det er som har gjort at han har lykkes.

Hva synes dere, tommel opp eller ned?

Hilsen

Elin Helander

Twitter: @ElinHelander