Straffeskatt på aksjesparing

I dagens utgave av Finansavisen kan du lese en debattartikkel fra undertegnede med tittelen “Straffeskatt på aksjesparing”. Under finner du (stort sett) samme innlegg gjengitt.

Straffeskatt på aksjesparing!

Regjeringen vil gjøre det mindre attraktivt å eie enkeltaksjer og fond. Den foreslår å øke skatt på «utbytte mv.», hvor også gevinster fra salg av aksjer og fondsandeler inngår. Et fullstendig uakseptabelt forslag og stikk i strid med regjeringens tidligere uttalelser om at de ønsker at folk flest skal delta på eiersiden i norsk næringsliv. Heldigvis er det enkelt å endre.

Bakgrunn

Regjeringen begrunner forslaget med at de vil unngå såkalt inntektskifting, dvs. at folk som jobber i en virksomhet de eier, tar ut hele eller deler av sin arbeidsinntekt som aksjeutbytte. 350 000 nordmenn som eier aksjer på Oslo Børs, og over en million nordmenn som sparer i fond, kan ikke inntektskifte. Like fullt skal de beskattes som om de kan. I tillegg diskrimineres de grovt mot de som sparer i bank og bolig.

Skatteøkningen skal gjennomføres ved at alle aksjeinntekter oppjusteres med en oppjusteringsfaktor som for 2016 er 1,15. Det innebærer en skattesats på knappe 29%, men faktoren skal økes de to neste årene slik at skattesatsen i 2018 blir 32%.  Samtidig favoriseres boligsparing, og skatt på renteinntekter senket til 22% i samme periode. I et skatteregime hvor aksje- og fondssparing (før skjermingsfradrag) skattlegges med 32 %, og bank- og boligsparing med 22 %, hva tror regjeringen at folk vil velge? Min påstand er at dette neppe vil dempe et allerede hett boligmarked.

Boligsparing kontra aksjesparing

Nordmenn har i dag en samlet boligformue på 4830 milliarder kroner. Tallet baserer seg på utregninger fra Statistisk Sentralbyrå i 2009 oppjustert med 35% prisstigning. I tillegg har vi over 1000 milliarder kroner i banken, mens vi bare har enkeltaksjer og verdipapirfond for 230 milliarder kroner. Det betyr at mindre enn fire prosent av vår totale formue er plassert i aksjer og fond. I realiteten er tallet lavere, da hytter, biler, båter m.m. ikke er med i beregningen. Når vi vet at alle må ta mer og mer ansvar for egen sparing og pensjon, og at all historikk og faglitteratur støtter opp om at det kun er aksjemarkedet av de tre spareformene som gir realavkastning over tid, så henger ikke den foreslåtte skattediskrimineringen på greip.

Går utover historisk gevinst

Forslaget får dessuten en viss tilbakevirkende kraft for alle de som har spart i aksjer og fond i mange år. En høyere skattesats vil forsterke innlåsningseffekten på historiske aksje- og fondsgevinster, og dermed hemme kapitalflyt og konkurransen i markedet. Tilsvarende finnes det risiko for at de børsnoterte selskapene fremover velger å holde igjen større deler av overskuddet i selskapet i stedet for å betale utbytte til aksjonærene. Det vil være uheldig og bidrar til at penger ikke allokeres dit de gjør mest nytte. Slik svekkes omstillingsevnen i norsk næringsliv.  Det er også verdt å ta med at forslaget slår negativt ut for norsk eierskap. Utenlandske eiere nyter godt av reduksjon i selskapsskatten, men slipper baksiden av medaljen i form av økt skatt på utbytte.

Komplisert skattesystem

Den samlede skattleggingen av eiere må sees i sammenheng. For dem av oss som sparer i aksjer og fond, vil en reduksjon i selskapsskatten være positivt. Men det er to grunnleggende problemer. For det første at aksje- og fondssparere diskrimineres, og for det andre kompleksiteten i skattesystemet. Private aksje- og fondssparere har de siste 10 årene levd med Risk-regulering, skjermingsfradrag og nå snart også en variant hvor man jobber med en oppjusteringsfaktor. Skatt på aksjer og fond er i dag altfor komplisert. Den gode nyheten er at det kan gjøres mye enklere.

For om Stortinget kommer frem til at «utbytter mv» skal særbeskattes, så må og kan eiere uten mulighet for inntektskifting holdes utenom. Dette er det ingenting i veien for, da alle relevante opplysninger allerede står i aksjonærregisteret. For å få en enklere skattehverdag er jeg sikker på at mange aksje- og fondssparere er villige til å ofre skjermingsfradraget hvis man kan fjerne den foreslåtte oppjusteringsfaktoren. En mye mer fremtidsrettet løsning er å vurdere en innføring av Oslo Børs, Verdipapirsentralen og Aksjonærforeningens forslag om konto for langsiktig aksjesparing (KLAS-modellen). KLAS-modellen har som hensikt å forenkle og gjøre det mer attraktivt for privatpersoner å spare i aksjer og fond, og kan dessuten benyttes for å unngå en diskriminering av privatpersoner.

Anders Skar