The Making of an American Capitalist – betydningen av kapitalallokering og ROI

For tiden leser jeg Roger Lowensteins bok om Warren Buffett, Buffett: The Making of an American Capitalist. Tidligere har jeg lest Snowball, som er mer omfattende. Så langt liker jeg veldig godt det jeg leser. 

Det er interessasnt å ta et dypdykk inn i tankegangen til the Oracle of Omaha, eller The Sage of Omaha. Han er utvilsomt et ekstraordinært menneske og en fantastisk investor.

Et av momentene som kanskje blir undervurdert av verdiinvestorer, er Buffetts tanker omkring kapitalallokering. Odin har skrevet en god artikkel om hva du burde se etter hos en ledelse. Du ønsker at ledelsen tenker som en investor.  Anbefaler alle å lese denne: “Vår type ledere”. God, langsiktig kapitalallokering kan være en solid verdidriver.

Buffett var ekstremt opptatt av kapitallallokering og return on investment (ROI). Buffett var opptatt av å bli rik. Det virker som om han har hatt et tvangslignende forhold til sine penger. Alt forbruk ble sett på som noe som ville redusere størrelsen på hans snøball.

Det som imidlertid er interessant er at Buffett ikke nødvendigvis var opptatt av godene penger gir, som økte materielle goder. Han var ikke opptatt av dyre biler, store hus eller lignende, selv om han i senere tid har tatt seg luksusen med å ha egen privatjet gjennom selskapet. Det var heller det at avkastningen fungerte som et scorecard, eller resultatoversikt over at han lyktes med det han drev med.

Buffett ville forrente kapitalen raskest mulig. For å gjøre dette er det nødvendig å sette kapitalen i arbeid der den gir høyest forventet avkastning. Et interessant eksempel i så måte, er kjøpet av av Berkshire Hathaway. Dette har han senere fortalt er hans verste kjøp i historien. Berkshire Hathaway var et dårlig og døende selskap. Men det var billig.

Interessant nok endret han aldri navnet på denne investeringen. Årsaken er at det hver dag minner han på hvor fort det er å mislykkes i denne bransjen.

Det som er interessant med kjøpet av Berkshire Hathaway er at det var en døende tekstilbedrift. Tekstilbransjen i USA, var døende. De tidligere eierne forsøkte å holde liv i selskapet på tross av dette. De satte pengene i arbeid der forventet ROI var lav.

Buffett kjøpte opp aksjer til han ble majoritetseier. Deretter ansatte han Ken Chace som han likte og stolte på. Buffett ga han klare instrukser. Buffett forklarte betydningen av return on investments og ga klar beskjed om at det var slutt på satsingen på tekstilbransjen. Buffett ville ha full autonomi over den frie kontanstrømmen som ble igjen fra virksomheten til Berkshire Hathaway.

Samtidig ble Chace gitt frie tøyler til å styre gamle Berkshire slik han ønsket, så lenge Buffett fikk tilgang til den frie kontantstrømmen. Det vil si, Buffett drev ikke med mikromanagement. Det var, og er ikke hans greie. Han overlater styringen til andre. Oppmuntrer disse personene og gir de frie tøyler. Bortsett fra allokeringen av kapital. Den skal han ha kontroll over.

Hvorfor?

Fordi han kan finne bedre investeringer enn managerne. Og det er derfor Berkshire heller ikke har utbetalt utbytte under Buffett. Fordi ingen kan allokere kapital bedre enn han.

Du kan overføre tanken til din egen privatøkonomi. Du kan se på fri kontantstrøm som det som blir igjen etter at du har betalt faste utgifter og andre nødvendige utgifter som for eksempelvis mat. Hva gjør du så med disse pengene? Du har noen valg.

Du kan bruke dem opp, betale ned gjeld, investere eller sette de i cash.

Det er slike beslutninger Buffett er en ekspert på. Han var dårlig på å drive en gammel tekstilmølle fra New England. Men han var eksepsjonell på å allokere kapitalen dit den ga best avkastning.

Derfor tok Buffett kontantstrømmenn fra tekstilmøllen og kjøpte forsikringsselskaper, See´s Candy og andre selskaper. Særlig forsikringsselskaper ble en katalysator i Berkshire Hathaway. Disse forsikringsselskapene er det fortsatt.

Her også tenkte Buffett i nye baner. Han så på forsikringsselskapene og deres float som gratis penger. Dette var banebrytende, fordi forsikringsselskapene vanligivis ville holde kontanter, som sikkerhet. Men i stedet tenkte Buffett i nye baner ved å investere dette i aksjemarkedet.

Så, ved å ta inntektene fra et sviktende selskap, som var i en bransje med et forferdelig økosystem, til industrier med høyere forventet avkastning, snudde han Berkshire til selskapet det er i dag. Gradvis forsvant tekstilmøllene fra New England.

I dag står bare navnet igjen.

For deg som investor er det alltid nyttig å tenke på ROI og selskapets kapitalallokering.

Når du som privatperson mottar utbytter eller sparepenger etter mottatt lønn, så må du stille seg spørsmålet: hvor kan jeg forvente at disse pengene gir høyest forventet avkastning?

Videre er det også nyttig å se på hvordan ledelsen i selskapene forvalter kapitalen, slik som nevnt i innlegget til Odin. En god ledelse allokerer kapitalen dit hvor du kan forvente høyest mulig avkastning for deg som aksjonær.  Ikke dit hvor det nødvendigivis gir høyest vekst eller prestisje for ledelsen.

Det er viktig å huske på at som investor, så ønsker du ikke vekst for enhver pris. Den må være lønnsom. Du ønsker at ledelsen maksimerer aksjonærverdier, ikke prestisje eller lignende.

Og du lurer kanskje på hva som skal til for å opparbeide seg evnen til å tenke som Buffett?

Han har gitt noen hint om sin tilnærming og bakgrunnen for sin suksess opp gjennom årene. I forbindelse med oppkjøpet av Berkshire og hans suksess som investor, ble Buffett konfrontert med følgende (s. 130 i The Making of an American Capitalist):

”Jack asked, ”How do you do it?” Buffett said “he read ”a couple of thousand” financial statements a year”

Verken mer eller mindre.

Ønsker du å se min portefølje, mine kjøp og salg eller har spørsmål, kan du følge meg på Shareville: Robin_Øvrebø