Verdifeller til besvær

Skrevet 15 september 2016, klokken 16:37   | Mads Johannesen

blog_image

Omtrent daglig ser jeg det skrives om DNB. Enten det er i forbindelse med boligpriser, økonomiske spådommer eller utlånsvirksomheten deres til Olje og Offshoresektoren. Man hører også at meglerkorps og analytikere klør seg i håret over prisingen av DNB på børsen. Hva er det som gjør at DNB kan handles til historisk lave multipler?

 

At et selskap handles til lave multipler over tid kan ofte kalles en «Value-Trap». Definisjonen og hvorvidt et selskap kan defineres som dette er ikke alltid like lett å fastslå, men jeg gjør et forsøk på en forståelig forklaring av fenomenet:

«En Value-Trap er et selskap som har blitt handlet til lave multipler (herunder f.eks. Price/Earnings, Pris/Bok) over en lengre periode og fortsetter å bli billigere (kursen synker)»

Hvordan et selskap eller et produkt kan ende i denne fellen kan egentlig ses i sammenheng med Markedsføringsteori, nemlig gjennom produktets livssyklus. Den består av fire faser, jeg er klar over at dette ikke akkurat er likt mellom et selskap og et enkelt produkt, men la oss da forutsette dette for enkelhetens skyld. Når det er sagt, så har man faktisk eksempler på lignende tilfeller når det gjelder selskaper også, for eksempel Nokia- om det er noen som husker de etter Apple og Samsung kom på banen med Smartphones?

 

Som nevnt over er produktets livssyklus delt inn i fire faser:

 

livssyklus

 

Introduksjonen (går på børs):
Selskapet er nytt og spennende, driver innenfor en kjent og stabil bransje, det viser seg også at selskapet har godt med vekst og betaler utbytte. Dette er godt nytt for investorer og aksjen handles stadig høyere, avkastningen og utbyttet er stabilt, og alle er fornøyde.

 

Vekstfasen
Firmaet opplever vekst og etterspørsel etter sine varer og tjenester, de har nettopp fått bevilget mer kapital til å utvide sin virksomhet utenfor landets grenser. Dette priser selskapet enda høyere på børsen, da investorene ser for seg kjempevekst i både salg og inntjening i årene fremover. Nå kan jo alt bare bli bedre? – Vel som med alt her i verden så kan ikke ting vokse inn i himmelen. Hva skjer da tenker du? – Jo da står firmaet ovenfor det som skjer i neste punkt.

 

Modningsfasen:
Modningsfasen er gjerne den mest attraktive fasen til et selskap. Her er gjerne selskapet høyt priset på multipler og salg og inntjening er på like høyt nivå. Allikevel begynner man å se tegn til at det ikke er noe utsikter til vekst. Det har kanskje kommet nye konkurrenter på markedet som tilbyr samme tjenester, bare til en rimeligere pris, eller at bransjen under sin helhet har kommet ovenfor en digitalisering som gjør at mindre aktører tar stadige markedsandeler. Det er som kjent lettere «omstille seg» om man er en liten fisk kontra en stor hval i en liten innsjø. Denne økte konkurransen fra omverdenen merkes etter hvert på inntjeningen og de presterer stadig litt dårligere ettersom årene går.

Tilbakegangen:
Til slutt når syklusen den siste og avgjørende syklusen- tilbakegangen. Et eksempel her kan være Nokia sine mobiltelfoner. Når Apple kom på markedet med sine nye Smartphones ble det stadig mindre attraktivt å kjøpe telefoner uten fargeskjerm, og Nokia måtte til slutt gi opp dette.

 

Så hvorfor blander jeg inn produktets livssyklus med DNB og aksjekurser?

Jo, fordi man kan se en viss sammenheng med disse fasene og selskaper på børsen. Vi hører ofte om typiske vekstselskaper som XXL, NEL og Axactor for å nevne noen. Dette er selskaper som er spådd en lysende fremtid innenfor nye og innovative bransjer som kanskje vil ta store markedsandeler i fremtiden.

På den andre siden har man også store tunge selskaper, som Orkla, Gjensidige, Yara og Norsk Hydro. Dette er store internasjonale konsern som har høy markedsandel og markedsmakt ovenfor sine kunder. Dette er en naturlig evolusjon i næringslivet og naturlov forøvrig. Man gror et frø og håper at dette lille frøet blir et stort og kraftig tre som ruver blant flere av de store trærne i skogen.

 

Hvor kommer så «Verdifeller» og DNB inn i diskusjonen?

Skal man se grovt på det, så er DNB og selskapene jeg nevner ovenfor på sitt Modningsstadie. DNB på sin side er Norges Desidert største Bank med flest kunder innen både privatmarked og næringslivet. Selskapet har et meget godt rykte og er veldrevet, samt har en god ledelse som har bevist at de vil satse stort på ny digitalisering og «Fintech» som skylles over finansindustrien i økende tempo disse dager.

Selv om DNB er en meget solid bank, som gjør «alt riktig» både i forhold til innovasjon og nyskapning, så vel som å opprettholde sin posisjon som Norges Største Bank, har likevel aksjekursen tendert nedover siden sitt toppnivå på ca. 140kr i April 2015. Er de da en klassisk verdi-felle?

For å gå DNB litt nærmere «i sømmene» har jeg sett på nøkkeltall og utvikling, samt fremtidige estimater fra 2010 til og med 2018, altså 8 år med finansielle data. Der har vi 5,5 år som er fastsatte, og 2,5 år som er estimerte framtidsutsikter.

income-statement-dnb

dnb-stock-price

Som vi ser av den svarte stolpen så øker salget til DNB år for år frem til et toppunkt i år 2015. Dette samsvarer også med trenden i både inntekter, driftsresultat og driftsmargin.  Dette stemmer også overens med kursen, som er tett oppunder «All-Time-High» nivåer. Så skjer det noe både i inntekter og kursutvikling, selskapet guider i takt med oljekrisen økt tap på utlån og generelt dårlige utsikter for Norsk Økonomi. Dog om man ser på de rene fundamentale dataene i samsvar med kursutviklingen er det liten korrelasjon. DNB guider noe lavere inntjening og vekst, men aksjen reagerer sterkt ned og har vært nede i under 90kr i 2016.


Hva kan vi så tolke ut i fra disse tallene og utviklingen i aksjekurs?

En ting som er ganske sikkert, er at DNB ikke er en verdifelle. Mye av grunnen til at DNB har fått hard medfart på Oslo Børs er investorers frykt for utlånstap og eventuelle økte avskrivninger. Dette har med DNB’s posisjon som verdens største utlånsbank innen Shipping/Offshore og gjøre. Ved en oljepris 110 USD fatet i 2014 var det klart at å låne ut penger til Oljesektoren var god business, mens ved dagens pris på rundt 50 USD så er det ikke så lukrativt. Dette kommer til å vises i regnskapene til DNB fremover, og man må kanskje ta noe større tap enn tidligere forventet.

Uansett så tror jeg DNB på rundt 100kr er en god langsiktig investering. Mens man venter så vil man heve 4,5% direkteavkastning i året, bare på utbyttet. Selskapet har også oppfylt kapitalkravet til Finanstilsynet på 14,5% kjernekapital- et krav som er satt slik for at Norske Banker skal ha nok egenkapital til å klare seg gjennom tøffe tider. Til tross for at Norge og DNB merker oljesmellen, er det også andre deler av økonomien som går veldig bra, her kan man nevne eksportsektoren.

 

En verdifelle er altså et selskap som handles over lengre tid på lave multipler. Selv om DNB har handlet på historisk lave multipler det siste året så er det som nevnt over  en grunn til dette. Jeg tror samtidig at selskapets evne til å møte nye trender og teknologi på en god måte (eks. Vipps) vil være med på å øke verdiene i selskapet over tid.

 

For dere som vil unngå verdifeller, så anbefaler jeg Robin Øvrebø’s innlegg om dette her.

 

«There is no such thing as a value trap. There are investing mistakes» – Mohnish Pabrai

 

Disclaimer: Mine innlegg skal på ingen måte tolkes som kjøps- eller salgs-anbefalinger, men snarere som å gi leseren en innsikt og kunnskap i om sparing og investeringer.


Følg meg gjerne på Twittermads_joe eller Sharevillemadsjohan 

Linkedin

 

 

Vurder, kommenter
og del innlegget!

96%

comments

0 kommentarer

27 Liker 1 Liker ikke
Anmeld innlegget


Det finnes ingen kommentarer til dette innlegget enda.