Deilige saftige epler

Apple har nå gjort den største obligasjonsutstedelsen for selskapsobligasjoner noensinne. 17 milliarder dollar er mange penger. Tydeligvis har obligasjonene også gått som varmt hvetebrød.  Det femårige flytrentepapiret betaler en kupong på 3-måneders LIBOR + 0,25%.  Til sammenligning er et vanlig kredittpåslaget for de obligasjonene som ligger i fondet Alfred Berg Høyrente 6%,  altså 24 ganger så høyt. Det treårige Apple-obligasjonslånet hadde et kredittpåslag på 0,05%.

Når det er sagt, så er kredittkvaliteten på et selskap som Apple langt høyere enn kredittkvaliteten på selskapene i et høyrente fond. Forskjellen i kredittkvalitet kan ikke alene forklare forskjellen i kredittpåslag. En rekke selskaper med kjente merkenavn kan låne penger til forbausende lave renter. Navn som rinner i hu er Pepsi, Nestlé, John Deere, IBM og Coca Cola.  Hvorfor må våre nordiske kreditter betale SÅ mye høyere rente når de skal låne penger? Jeg tror grunnen er at de må legge på en “likviditetspremie” for å få skillingen til å trille, altså å fange investorers interesse.

For egen del har jeg vært en on-and-off Apple bruker over de siste 25 år. Når jeg sier at det ikke er attraktivt å låne penger til selskapet, så er det ikke til forkleinelse for selskapet. Snarere er det et eksempel på et kjent visdomsord i forvalterbransjen: det er forskjell på et godt selskap og en god investering.

En annen lærdom er at risikoen i høyrentemarkedet i stor grad er usystematisk. Usystematisk risiko kan diversifiseres bort. Selv om det er lite kredittrisiko i et selskap som Apple, så kjenner du aldri effekten av endringer i teknologi eller reguleringer. I et høyrentefond har investeringer som hver for seg innebærer mer risiko.  Effekten av diversifisering er at risikoen blir redusert mye.

Alt i alt: putt heller pengene i et høyrente fond; gjerne Alfred Berg Høyrente.

Arne Eidshagen; forvalter for Alfred Berg Høyrente