Følelser er noe vi må ha av flere grunner. Jeg tenker å beskrive en her, kanskje to (vi får se hva jeg føler for :)). For bruker man følelsene på riktig måte kan det hjelpe deg med investeringene dine.

Mennesket som rasjonell agent

I det forrige innlegget mitt beskrev jeg en glippe mellom teori og virkelighet. Vi tror at vi er rasjonelle, men undersøkelser og vitenskapelige eksperiment viser at vi ofte er irrasjonelle, eller heller inkonsekvente og følelsesstyrte.

Forfatteren og foreleseren Ulf Egestrand skrev også om at det ikke alltid er helt greit å bruke følelser som unnskyldning for en handling.

Hvor ofte har vi hørt en valutatrader si:

«Jeg følte for å…. selge litt Euro».

«Magefølelsen min sier at…. Den svenske kronen kommer til å svekke seg».

Å være følsom hadde en liten oppsving på 1800-tallet. Da ble det sett på som fint å gråte. Kun en sofistikert mann sto i nær kontakt med følelsene sine. Og hvem vil vel ikke fremstå som sofistikert?

Utover denne epoken er allikevel følelser noe som for det meste har blitt sett på som en svakhet og først og fremst vært forbundet med kvinner. Fordi man så på kvinner som styrt av følelser gjorde det dem irrasjonelle og upålitelige. På grunn av dette burde de verken eie eiendom eller ha stemmerett (true story).

Hjernen og følelser

Det er spesielle deler av hjernen som har ansvar for følelsene våre. Når en slik del blir skadet (av for eksempel et lite slag), så er det mulig å undersøke hvordan personen klarer hverdagen med denne skaden. Personen er altså helt frisk i alle andre deler av hjernen, men denne lille delen har mistet funksjonen sin.

Det har vist seg at slike lidelser i følelsesområder i hjernen gjør at vi får vanskeligheter med å løse situasjoner og vite hva som er passende eller upassende å gjøre.

Hvis disse delene av hjernen ikke fungerer som de skal, kan vi heller ikke forutse fremtidige konsekvenser av handlingene våre. Eller rettere sagt, de fremtidige konsekvensene får ingen betydning for oss.

Følelser er tidsmaskinen mellom nåtid og fremtid

Å sette av penger i dag for å få noe positivt ut av det i fremtiden handler nettopp om evnen å kunne kjenne positive følelser for det du kommer til å få igjen i fremtiden av sparepengene dine.

Klarer du ikke det er det vanskeligere å motivere deg til å droppe morsomme ting i dag. Følelsene fungerer altså som en tidsmaskin mellom nåtid og fremtid.

Det kanskje mest kjente og eldste eksempelet på hva som skjer når vi ikke lenger har følelser er Phineas Gage.

For 150 år siden jobbet Phineas på jernbanen. En dag mens han pakket krutt med et spyd kom det gnister av kruttet og det oppsto en eksplosjon.

Uheldigvis sendte eksplosjonen Phineas spyd rett gjennom hodet hans. Han overlevde heldigvis og ble samtidig et interessant forskningsobjekt for å studere hjernen på den tiden.

Etter ulykken var det deler av hjernen hans som ikke lenger kunne kommunisere som tidligere, noe som gjorde at informasjon fra følelsesområdene ikke nådde frem til andre deler av hjernen. Da Phineas følelser ikke kunne kobles til øvrige deler av hjernen ble det vanskelig for han å ta beslutninger. Det ble også vanskelig for han å planlegge.

Han begynte å oppføre seg irrasjonelt. Det er nettopp det som skjer når mennesker ikke lenger har intakte følelsesområder i hjernen, de blir irrasjonelle.

Herrene på 1800-tallet hadde altså rett i en ting. Følelser gjør oss sofistikerte. Takket være dem kan vi samarbeide med andre. Vi kan føle skyld, takknemlighet og empati.

Vi husker hvor vanskelig det var å ikke ha tilstrekkelig med penger igjen i slutten av måneden og dermed unngår vi samme situasjon igjen. Vi kan forstå, eller rettere sagt føle, at vi i fremtiden får oppleve konsekvenser av det vi gjør i dag.

Takket være følelsene kan vi gjøre mentale tidsreiser og forestille oss hvordan det vil føles i fremtiden om vi tar en beslutning over en annen.

Ulf Egestrand skriver i det siste innlegget sitt om hvordan det ville være hvis alle livsvalg ble tatt uten følelser.

I det neste innlegget mitt kommer jeg til å beskrive koblingen mellom fakta og følelser og hvordan det er takket være samspillet mellom disse at vi i det hele tatt kan ta beslutninger i hverdagen.

Hilsen

Elin Helander

Twitter: @ElinHelander