Hva er en god leder?

Når du eier aksjer i et selskap. Hva slags ledere vil du ha i dette selskapet? Hva slags kvaliteter skal ledelsen ha? 

Velkommen til Singletonville. Denne byen kan gi deg svaret på hva slags ledere du ønsker i selskapet, når du bestemmer deg for å bli aksjonær.

Oppsummert, så vil du ha ledere som tenker som investorer. De maksimerer ikke vekst, egne ambisjoner eller andre prosjekter.

De skal maksimere verdi per aksje over tid. Det er det som betyr noe for deg som aksjonær.

Jeg leser The Outsiders – 8 uncoventional CEOs and Their Radically Rational Blueprint for Success for annen gang. Boken er skrevet av William Thorndike og tar for seg 8 ekstremt dyktige ledere. Det er disse som bor i Singletonville.

Hvem er så disse innbyggerne i Singletonville?

Det er Tom Murphy i Capital Cities Broadcasting, Henry Singleton i Teledyne, Bill Anders i General Dynamics, John Malone i Tele-Communications Inc., Katharine Graham i Washington Post, Bill Stiritz i Ralston Parina, Dick Smith i General Cinema og Warren Buffett i Berkshire Hathaway.

Jeg gir boken mine varmeste anbefalinger.

Begrepet Singletonville er basert på Henry Singleton som var den ekstremt dyktige lederen til Teledyne. Suksessen til Singleton og Teledyne kom ikke fra at bransjen, eller selskapet var så unikt, vokste raskt eller var så fantastisk.

Suksessen kom fra kapitalallokering.

Buffett og Singleton var like i så måte og de hadde en felles tilnærming til det å drive sine selskaper.

Dette kan oppsummeres med følgende punkter:

• CEOen som investor. Både Buffett og Singleton opprettet selskapsstrukturer som muliggjorde å fokusere på kapitalallokering. Dette er viktig, fordi du må ha en ledelse som tenker som investor.

• Desentraliserte organisasjoner. Dette innebærer desentraliserte organisasjoner og ikke detaljstyring. Få ansatte ved hovedkontoret og få ledd mellom de operasjonelle delene i selskapet til hovedledelsen i selskapet.

• Investeringsfilosofi. Fokuserte deres tid og investeringer på industrier de kjente godt. Og de var komfortable med konsentrert eierskap.

• Tilnærming til investor relations. Ingen av de ga kvartalsvis guiding på resultatene, men begge ga detaljerte årsrapporter med god informasjon om virksomheten.

• Utbytter. Teledyne betalte ikke utbytte for sine første 26 år. Berkshire har aldri betalt utbytte. Årsak? Singleton og Buffett var bedre på kapitalallokering. Utbytte er ofte ikke den dårligste formen for å allokere kapital, men det gir heller ikke fantastisk kapitalallokering. Hvis du vil kan du lese mer om dette temaet i denne artikkelen til Geoff Gannon.

• Stock splits. Teledyne var en av de dyreste aksjene på NYSE, mens Berkshire aldri har hatt en splitt av aksjekursen. Dog, det har blitt opprettet en B-aksje.

• Høy eierandel i egen virksomhet. Begge hadde høy eierandel i deres virksomheter. 13 % for Singleton og Buffett eier mer enn 30 % av Berkshire. De tenkte som eiere fordi de var faktiske eiere av virksomheten.

• Forsikring som modell. Begge forstod potensialet i å investere ”float”, det vil si andres penger gratis for å skape verdier over tid. For begge så var forsikring den største og viktigste delen av virksomheten. 

• Restauranbransjen: Phil Fisher sammenlignet en gang selskaper med restauranter. Gjennom beslutninger og tankegang (som analogi til meny, priser og stemning) så tiltrekker du deg en viss type mennesker. Gjennom sin tankegang klarte Buffett og Singleton å tiltrekke seg likesinnede investorer.

Den viktigste jobben til ledelsen, er hvordan den skal bruke selskapets ressurser for å oppnå høyest mulig avkastning på kapitalen.

For å være dyktige ledere, så må de styre virksomheten på en fornuftig måte og bruke kontantstrømmen fra denne virksomheten på en lønnsom måte.

Mange ledere og bøker fokuserer på det førstnevnte. Det vil si, hvordan ledere skal styre skuta i det daglige. Færre har stålkontroll på kapitalallokeringen.

Ledelsen i et selskap har 5 essensielle valg for å bruke kontantstrømmen:

• Investere i løpende virksomhet
• Kjøpe andre selskaper
• Gi utbytte
• Betale ned gjeld
• Tilbakekjøp av aksjer

Dette kan videre finansieres gjennom:

• Den genererte kontantstrømmen fra virksomheten
• Opptak av gjeld
• Innhenting av egenkapital

Som langsiktig investor så er det avgjørende hvordan ledelsen velger å benytte disse virkemidlene og hvordan kontantstrømmen allokeres. Det er dette, som over tid, avgjør din langsiktige avkastning som aksjonær.

For eksempel, så vil to selskaper, med samme resultat, men med ulik kapitalallokering gi vidt forskjellige resultater til deg som aksjonær.

Dette er viktig å huske på. Og det understreker hvor viktig kapitalallokering er for deg som investor.

I bunn og grunn er kapitalallokering investeringer. Derfor er alle ledere både kapitalallokerere og investorer. Og som Buffett har uttalt:  “I am a better investor because I am a businessman, and a better businessman because I am an investor.”

Oppsummert så hadde disse CEOene som blir nevnt i boken følgende fellestrekk:

• Kapitalallokering er en leders viktigste jobb.

• Det som gjelder i det lange løp er økningen i verdi per aksje, ikke størrelse eller generell vekst. Veksten må nødvendigvis være lønnsom.

• Kontantstrøm er viktigere enn rapportert inntjening.

• Desentraliserte organisasjoner fremmer entreprenørskap og holder kostnader nede.

• Selvstendig tenkning er essensielt for suksess over tid og dialog med utenforstående kan innebære distraksjon.

• Med oppkjøp så er tålmodighet viktig. Av og til kreves det også at du er modig og tar større bets.

Så jeg foreslår at du også tar deg en tur til Singletonville og ser hvordan en god ledelse kan skape verdier for deg over tid. Boken bør også gi deg en pekepinn på hva slags ledelse du ønsker i dine selskaper. 

Følg meg på Shareville som Robin_Øvrebø og på Twitter som @robinovrebo