Har du noen gang snublet når du har gått? En ujevn fortauskant som foten skubber borti eller et ujevnt trappetrinn som gjør at du mister balansen? Takket være den fantastiske evnen kroppen har til å reagere raskt, så finner vi balansen igjen. Kanskje kikker vi rundt oss og håper at ingen så det. (Det skjer jo selv den beste.)

Men har det hendt at du snubler når du tenker? At du falt i en tankefelle? Mest sannsynlig, men du merket det nok ikke.

I dette innlegget forklarer jeg hvorfor vi innimellom snubler når vi tenker. Jeg gir også noen eksempler på vanlige tankefeller og hvordan de påvirker økonomien din.

Heuristics er et ord Daniel Kahneman og Amos Tverky bruker i teoriene sine om hvordan vi tar beslutninger. Og det er nettopp i dette begrepet vi finner forklaringen på hvorfor tankefeller oppstår.

Før vi går inn på begrepet heuristics fortjener herrene Kahneman og Tversky en introduksjon.

Du har kanskje hørt at andre har snakket om boken «Thinking, Fast and Slow». Den ble gitt ut i 2011 og ble en bestselger. Boken er skrevet av psykologen Daniel Kahneman og oppsummerer på et populærvitenskapelig vis forskningen hans om beslutningstaking. Forskning han gjorde med blant andre kollegaen Amos Tversky. I boken forklarer han teorien kalt the prospect theory, som han utviklet sammen med Tversky.

Forskningen deres belyser hvordan vi mennesker tar økonomiske beslutninger og viser at vi absolutt ikke er så rasjonelle som vi først trodde. I forskningsstudiene oppdaget de at folk gjorde tankefeil på en systematisk måte. De fant altså visse situasjoner der folk hadde en tendens til å ta en beslutning på en ikke-rasjonell eller inkonsekvent måte.

Forskingen har vært veldig betydningsfull innenfor området økonomi (Beavioural Economics) og i år 2002 fikk Daniel Kahneman Riksbankens pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel, også kalt Nobels pris i økonomi (det sto aldri noe om pris til økonomisk forskning i Alfred Nobels testamente, så prisen ble opprettet senere av Riksbanken).

Den observante leseren lurer kanskje på hvorfor ikke Amos Tversky fikk noen pris? Prisen deles aldri ut til ikke-levende personer. Har du tatt kvelden har du dermed mistet sjansen til å bli Nobelprisvinner.

Kahneman, Tversky og Paul Slovic har tidligere gitt ut boken «Judgement Under Uncertanty: Heuristics and Biases». Boken er ganske tung å lese, men kommer du deg gjennom den vet du alt som er verdt å vite om beslutningstaking.

Hva betyr Heuristics?

Når vi skal ta en beslutning veier vi fordeler og ulemper mot hverandre, men det er umulig å få med all relevant informasjon for alle beslutninger vi tar. Det er med andre ord umulig å tenke på alt. Hvis vi skulle tenke på alt hele tiden hadde vi nok ikke hatt tid til å gjøre så mye annet enn å analysere ting frem og tilbake.

Dette har hjernen løst på en smart måte med noe som Kahneman og Tversky kaller heuristics. Heuristics betyr snarveier, kognitive snarveier.

Vi bruker ofte kognitive snarveier når vi tar en beslutning. Noen kaller det sunn fornuft, erfaring eller «effektiv beslutningstaking».

I Kahnemans bok deler han prosessen rundt beslutningstaking inn i to systemer; system 1 og 2.

System 1 er det raske og intuitive systemet (snarveien), mens system 2 er et mer langsomt og reflekterende system.

System 1 er et smart system og det er takket være dette at vi raskt kan bestemme oss for noe. Det er allikevel visse situasjoner der system 1 gjør at vi spenner ben på oss selv.

Det er altså på grunn av system 1, som er raskt og effektivt fordi det tar snarveier, at tankefeller oppstår.

La oss undersøke saken litt nærmere.

I byen Egalia finnes det to sykehus. På det største sykehuset fødes det cirka 45 barn hver dag og på det minste sykehuset fødes det cirka 15 barn hver dag. Som du sikkert vet så er cirka halvparten av alle barn som fødes gutter og halvparten jenter. Det varierer selvfølgelig fra dag til dag. Noen dager fødes det flere jenter og andre dager flere gutter. I løpet av en ettårsperiode førte begge sykehusene statistikk over hvor mange dager det ble født mer enn 60 % gutter. Hvilket sykehus tror du hadde flest slike dager?

1. Det største sykehuset
2. Det minste sykehuset
3. Begge sykehusene hadde cirka like mange dager (ikke mer enn 5 % forskjell)

Ja, du får tenke litt på denne. Jeg kommer tilbake til byen Egalia igjen litt senere i innlegget.

Noen ganger spenner vi ben på oss selv

Vi har vanskeligheter med sannsynlighet

Hvor mange av oss har vel ikke spilt Yatzy og utbrutt «Det er ikke sant! Fikk du yatzy IGJEN?» når en motspiller får yatzy for andre gang på rad. Noe inni oss sier at hun ikke burde få yatzy to ganger, og særlig ikke på rad (selv om du ikke har fått noe i det hele tatt, slik funker det rett og slett ikke i en rettferdig verden).

Men det er akkurat slik det funker i en rettferdig verden. Og dette kalles for misconception of randomness.

Når vi tenker på sannsynligheten for at ting skjer blander vi gjerne inn tidligere hendelser (av en eller annen merkelig grunn) fordi vi ser for oss at disse hendelsene har betydning for kommende hendelser.

Vi tar det en gang til med et konkret eksempel:

Hvis vi kaster mynt seks ganger, hvilket alternativ under tror du det er størst sannsynlighet for at jeg får?

A: Kron, mynt, kron, mynt, kron, mynt

B: Mynt, mynt, mynt, mynt, mynt, mynt

C: Like stor/liten sannsynlighet for begge

Her er det ofte slik at vi tror det er mer sannsynlig å få alternativ A enn B. (Riktig svar er alternativ C).

Har vi kastet mynt 3 ganger og fått kron alle tre gangene føles det som at det burde bli mynt neste gang. Men uansett hvor mange ganger vi har kastet mynt og uansett hva vi har fått tidligere er det alltid 50/50 sjanse for begge sidene.

Tilgjengelighetssnarveien

Et annet eksempel på at vi spenner ben på oss selv er noe som kalles availability heuristics, eller tilgjengelighetssnarveien. Hjernen vår får for seg at hendelser som vi lett kan huske har større sannsynlighet for å skje.

Hvordan ødelegger dette for oss?

Hendelser med stor medieoppmerksomhet er lettere å huske, og vi vil derfor være mer bekymret for å bli rammet av disse hendelsene/sykdommene enn andre mer sannsynlige hendelser eller sykdommer. For eksempel er det vanligere at vi er redde for å fly enn å kjøre bil selv om det er større sjanse for å dø i en bilulykke.

Dette fører til at vi beskytter oss fra det som har liten sannsynlighet for å skje med oss, mens vi utsetter oss for og undervurderer andre farer som har større sannsynlighet for å skje. (Vi er kanskje redde for å fly, men drikker alkohol/røyker og trener for lite).

Misconception of randomness og tilgjengelighetssnarveien er begge eksempler på hvordan system 1 villeder oss til å tenke og handle på en ikke-konsekvent eller særlig rasjonell måte.

Vil du vite mer om tankefeller og høre selveste Günther Mårder (tidligere spareøkonom i Nordnet Sverige) gå i en tankefelle? (hint: At tidligere hendelser påvirker kommende hendelser) Da kan du høre på denne episoden av #pengepoddens storebror #sparpodden (på svensk).

Hvordan påvirker tankefeller oss økonomisk?

Ovennevnte tankefeller er ikke uvanlig å falle i når vi skal ta økonomiske beslutninger. Jeg skal gi noen eksempler på irrasjonelle handlinger som kan oppstå.

• Vi selger aksjer som har gått bra. Ettersom det har gått bra over lengre tid burde det jo snu snart. Best å selge før det snur, ikke sant?
• Vi beholder aksjer som ikke gjør det bra av samme årsak. De har jo gått så dårlig i lengre tid, så nå burde det jo snu. Denne adferden kan også oppstå på grunn av noe som kalles loss aversion.
• Tilgjengelighetssnarveien (availability heuristics) er en tankefelle som ligger bak det at vi er motvillige til å investere i aksjer etter et børskrakk/-krise. Derimot velger vi, etter flere år med medieoppmerksomhet om den hete børsen, å gå inn i markedet igjen. (Det siste børskrakket ligger nå langt bak i minnet). Vi kommer inn for sent og på en kanskje noe overpriset børs.

I dette innlegget beskriver jeg en annen tankefelle som svekker økonomien vår – forankringsfellen (eller framing).

Hvordan gikk det med byen Egalia?

Hvilket sykehus tror du hadde flest dager der det ble født mer enn 60 % gutter, det minste eller det største sykehuset?

Riktig svar er alternativ B, det minste sykehuset. Færre antall observasjoner, eller et mindre utvalg, øker risikoen for avvik fra den «sanne» verdien (i dette tilfellet at cirka halvparten av barna er gutter).

Et annet eksempel som illustrerer det samme er om du tar gjennomsnittshøyden for svenske kvinner som er 168 cm og velger å måle 3 kvinner, så er sannsynligheten stor for at gjennomsnittet på disse kvinnene ikke blir 168. Måler du i stedet 20 kvinner er det større sannsynlighet for at du får en gjennomsnittsverdi som er nærmere den «sanne» verdien for svenske kvinner. Med andre ord får outliers (i dette tilfellet personer som er ekstremt høye eller lave) mindre innvirkning når vi har et større utvalg.

På det minste sykehuset fødes det færre barn, altså kommer de til å ha flere dager som avviker fra den «sanne» verdien.

Kort oppsummert

Heuristics betyr mentale snarveier som hjernen tar for å kunne ta beslutninger på en effektiv måte. Å tenke på alt hele tiden tar for mye energi. I blant må vi ta raske beslutninger (vi har ikke uendelig med tid). Forskning av Kahneman og Tversky viser at mennesker gjør systematiske tankefeil i visse situasjoner. Disse kalles tankefeller.

Tankefeller gjør at vi tar beslutninger som er ugunstige for økonomien vår.

Enkelt forklart kan vi si at hjernen har to systemer for å ta en beslutning. Ett som er raskt og effektivt, men som kan lede til tankefeil (system 1), og ett som er mer reflekterende, men mer langsomt (system 2).

Lurt å huske på:

• Vi misforstår ofte sannsynlighet. Hvis en person nettopp har fått yatzy føles det som om de har brukt opp flaksen sin og ikke burde får det igjen.
• Jo færre målepunkter, desto større effekt har ekstremverdiene (outliers). Samle derfor tilstrekkelig med informasjon før du skal ta en beslutning.
• Tankefeller påvirker økonomien din på en negativ måte.
• Ta det med ro, til og med Günther Mårder snubler innimellom. Det skjer derfor til og med den beste.

Her er en 9 minutter lang video som enkelt oppsummerer flere vanlige tankefeller.

https://www.youtube.com/watch?v=uqXVAo7dVRU

Hilsen

Elin Helander

Twitter @ElinHelander eller @MoneymindTweet