Carnegie Fonder
De nordiske landene er sterke økonomier med flere verdensledende globale selskaper, nisjespesialister og dominerende lokale aktører. I Sverige peker eiendomsbransjen seg ut som utsteder av obligasjoner. I Norge er det olje og offshore, og i Finland skogbruk og gruvedrift.
Hvis man bare investerer i ett av de nordiske landene, tar man en risiko som er ensidig og unødvendig – akkurat som hvis man stilte opp til fotballkamp med elleve Zlataner. En balansert portefølje tilsvarer derimot en lagsammensetning som Lars Lagerbäcks Island, som sjarmerte hele verden med pent lagspill.
Med en nordisk tilnærming kan man plukke ut godbitene og velge kun de beste selskapene fra et mye bredere spekter av sektorer. I fjor så vi tydelig hvor viktig det var med diversifisering: over 38 prosent av norske høyrenteobligasjoner innenfor olje- og gass ble misligholdt. En diversifisert nordisk portefølje ga altså bedre risikojustert avkastning enn en fokusert norsk portefølje, men hvorfor ikke diversifisere enda mer? Kanskje med Europa eller USA? Nei, det er ikke nødvendig:
- Vi får bedre betalt i Norden siden etterspørselen etter obligasjoner i lokal nordisk valuta er lavere, delvis på grunn av ESBs støttekjøp av euro-obligasjoner.
- Vi får bedre betalt i Norden siden vi rett og slett har et relativt lite kredittmarked, og dermed ekskluderes mange utenlandske aktører.
- Norden har flere «glemte» selskaper der du har muligheten til å få en høyere risikojustert premie, i hvert fall hvis du har lokal kunnskap og analysekapasitet.
- I Norden består en stor del av markedet av obligasjoner med flytende rente, mens obligasjoner i euro vanligvis er utstedt med fast rente.
Det sistnevnte er spesielt viktig i dag, siden folk flest er enige om at vi har nådd en slags rentebunn, og at renten bør stige på lengre sikt. Dette betyr at hvis renten stiger, vil mange europeiske obligasjoner sannsynligvis falle i verdi sammenlignet med de nordiske.
I tillegg til stabilitet, velfungerende finansmarkeder og bedre avkastning byr Norden også på selskaper som ligger i forkant når det gjelder miljøspørsmål, samfunnsansvar og bærekraft – som vi anser for viktige parametere for å sikre langsiktig avkastning. Historien viser at de fleste selskaper har behov for å minimere risikoen, og det samme gjelder til syvende og sist også oss investorer.
Vi har derfor ikke elleve Zlataner, og vi trenger ikke engang elleve fotballspillere. I stedet ønsker vi å diversifisere Zlatan ved hjelp av Marit Bjørgen, Antti Raanta og Caroline Wozniacki. Dermed får vi en nordisk portefølje som har investment grade-profil og samtidig avkastning på linje med en europeisk høyrenteportefølje. Dette gir ikke bare bedre risikojustert profil, men også lavere renterisiko.
Maria Andersson og Niklas Edman, Carnegie Corporate Bond
