FORTE Fondene
Finnes det attraktive egenskaper ved kredittobligasjoner som er forbundet med risikopremier, eller alfa, som kan høstes av en forvalter? Ja, hvis man skal tro den empiriske finanslitteraturen så finnes det slike faktorer som kan gi opphav til en risikojustert meravkastning.
Faktorer som vi har bitt merke i, og som historisk har vært forbundet med meravkastning er: Momentum, Størrelse, Stabile og Verdi. Kort fortalt: obligasjoner som opplever kursoppgang fortsetter gjerne med det en stund (og vice versa), dette skyldes gjerne at forretningen og derved evnen til gjeldsbetjening blir sterkere (evt svakere). Små selskaper må betale mer i rente på sine obligasjoner sammenlignet med obligasjoner utstedt av større selskaper med samme kredittkvalitet, dette gir opphav til størrelsesfaktoren. Stabile kreditter har gjerne positiv alfa, fordi muligheten til å høste kredittpremien i disse er så sterk. Verdi i kredittinvesteringer vil si å finne den beste belønningen per enhet kredittrisiko. Vi knytter kredittrisikoen til selskapenes finansielle- og operasjonelle risiko.
For å høste faktorpremiene knyttet til kredittfaktorene kan man organisere porteføljen i faktorporteføljer sammensatt av investeringer med eksponering mot den aktuelle faktoren.
Det er fornuftig å blande disse faktorporteføljene fordi avkastningen på de ulike faktorene til dels har lav korrelasjon og følgelig vil en multifaktortilnærming gi bedre risikoegenskaper på totalporteføljenivå.
Risikoen er også ulik for de ulike faktorene. Derfor er det mulig for en aktiv forvalter å allokere til de ulike faktorporteføljene taktisk over kredittsyklusen.
