Mysteriet Kina

I årene mellom 2010 og 2014 kunne Kina skryte av å ha verdens raskest voksende økonomi. Samtidig var aksjemarkedet i landet blant de verste i verden. Men, siden i fjor sommer har dette snudd helt rundt. Mens Kinas økonomi har blitt stadig svakere har aksjemarkedet vært det beste i verden med mer enn en dobling.
Den senere tid har ulike medier fra Bloomberg, via The Wall Street Journal, tilThe Economist skrevet om investoroptimisme rundt økonomiske reformer. Denne optimismen har resultert i aksjeoppgang og et svært aktivt marked for børsintroduksjoner. Bare så langt i år har Kina fått 50 nye dollar-milliardærer som et resultat av oppgangen.

Det er mange som mener at utviklingen det siste året har vært riktig og kan forklares. Avviket mellom økonomisk vekst og utviklingen i aksjemarkedet blir et mindre mysterium når en også tar med staten i formelen. En ganske overopphetet økonomi ble temmet av myndighetene i 2009. Den nåværende oppgangen sammenfaller med at myndighetene igjen stimulerer den økonomiske veksten gjennom tiltak.

Bekymringen

Men det finnes også bekymringer. Særlig blant forvalterne i aksjefondet SKAGEN Kon-Tiki, som fokuserer på vekstmarkeder.
– Det er mye en ikke vet om Kina, sier Hilde Jenssen, som er med å forvalte SKAGEN Kon-Tiki. Utviklingen har vært svimlende og vi har, med utgangspunkt i vår investeringsfilosofi, valgt å være forsiktige med å investere der. Spesielt i de heteste sektorene.

SKAGEN Kon-Tiki er undervektet Kina. Det vil si at fondet har investert mindre der enn det som er landets andel i referanseindeksen. Faktisk er Kina den største undervekten i fondet, med nesten 13 prosentpoeng. Grunnen til dette er hovedsakelig verdsettelser på selskapene i landet. Men også en bekymring for strukturelle utfordringer i tiden som kommer. Men fondets investering i bilprodusenten Great Wall Motor har vært den beste bidragsyteren så langt i år.

Verdsettelsen

Så langt i år har Shanghai Stock Exchange Composite Index steget 37 prosent, målt i lokal valuta. Verdsettelsen for alle aksjene der ligger på 22 ganger inntjening per aksje og 1,5 ganger bokførte verdier. Høyt, men ikke fryktelig høyt.

Ved utgangen av april sendte analyseselskapet BCA ut en rapport hvor de viste en oversikt over verdsettelser basert på aksjekurs mot inntjening per aksje for forskjellige sektorer i Kina. Sammenlignet med globale aksjemarkeder og USA er verdsettelsene høye, og noen sektorer stikker seg spesielt ut. Eksempelvis er det, som The Wall Street Journal påpekte i mars, en utfordring at med verdsettelsen at «kinesiske teknologibedrifter har en høy pris uten å ha funnet ut hvordan de skal generere inntekter, og enda mindre et overskudd.”

The Economist skrev en måned senere om de tre store røde lampene som lyser i det kinesiske aksjemarkedet. Den første var at verdsettelsene begynner å bli luftige. Spesielt trakk de fram at ChiNext, landets SMB liste, er verdsatt til 90 ganger inntjening per aksje. Dette er mer enn dobbelt av toppen i techboblen i USA i år 2000.

Det andre punktet i The Economist var at mye av spekulasjonen skjer med lånte penger. Utestående lån til spekulanter var fire ganger så høyt i april som ett år tidligere. Til slutt nevnes at mange av spekulantene er småinvestorer med liten markedsforståelse. I kina ble det åpnet nesten 5 millioner nye kontoer hos meglerhus i mars. De fleste av de nye spekulantene har ikke mer enn folkeskolen i følge en studie fra Kinas Southwestern University of Finance and Economics.

Bank er da billig?

Våre porteføljeforvaltere har også merket seg at den kinesiske banksektoren ikke ser ut til å være like oppspekulert som resten av markedet. Men også her er det noen reservasjoner. Hovedbekymringen er kvaliteten på selskapene og de potensielle tapene som ligger i deres utlånsporteføljer. I første kvartal, hadde dårlige lån i kinesiske banker den største stigningen på mange år som følge av lavkonjunktur og økonomisk nedgang. Dette i tillegg til at de allerede var på ganske høye nivåer.

– Disse tallene er selvfølgelig en bekymring, sier Hilde Jenssen. Spesielt når en tenker over det faktum at det også finnes enorme mengder med statlig gjeld på by-nivå som må betales tilbake på et eller annet vis.

Dette synet deles også av andre, som kredittvurderingsbyrået Fitch. De sendte nylig ut en rapport som påpekte at den kinesiske statens direktiver rundt denne gjelden “prioriterer vekst framfor å løse gjeldsutfordringene.» Med andre ord er ikke siste ord om kinesisk gjeld sagt enda.