Siden boligmarkedet i Norge bunnet ut våren 1993, etter krakket de tre foregående år, har boligprisene på landsbasis steget nesten 500 %. Dette tilsvarer en årlig gjennomsnittlig prisvekst på litt over 7 %. Prisoppgangen har vært enda større i byene. Betydelige formuer er skapt, samtidig som gjeldsgraden i husholdningene aldri har vært høyere.
Høsten 2005 begynte Norges Bank å diskutere muligheten for en boligboble i Norge. I årene etter har stadig flere økonomer og analytikere argumentert for det samme. Den elleville prisveksten i Oslo-regionen de siste tre årene har gitt ny næring til bobleteorien, selv om de fleste analysemiljøene fortsatt spår videre, om enn mer moderat, prisvekst.
Vi vil for egen del ikke ta stilling til boligboblespørsmålet, ettersom en boble kun kan identifiseres etter at den har sprukket. Risikoen for at boligprisene er løsrevet fra sitt fundamentale nivå og drevet av spekulasjon og forventning om høyere priser, har imidlertid økt. For oss som kapitalforvalter er dette viktig i vår vurdering av risikoen knyttet til norsk økonomi generelt og låntakere i obligasjonsmarkedet spesielt.
I dagens grafpakke forsøker vi å belyse ulike sider og utviklingstrekk ved det norske boligmarkedet. Selv om det er mildt ute, kan det være lurt å ha boblejakken i beredskap