SKAGEN Fondene
Av: Stein Svalestad Foto: Bloomberg
Velgere i Storbritannia har nå stemt for at de skal forlate EU. Dette er en solid ripe i lakken for EU, og ikke overraskende har det allerede begynt å murre i andre land om at de vil gjøre det samme. Er dette slutten på EU som vi kjenner det i dag?
Markedsbevegelser
Ikke overraskende ser vi i dag store markedsbevegelser. Risikoaktiva selges av, mens tryggere plasseringer prises høyere. Spesielt valutabevegelsene har vært store, og de «trygge» valutaene som USD, JPY og CHF styrker seg markant mot norske kroner. I tillegg ser vi store bevegelser i rentemarkedet, der blant annet amerikanske og sveitsiske renter faller betydelig, mens de stiger i mer perifere Europeiske land. Kredittpåslagene i rentemarkedene stiger også i takt med fallet i aksjemarkedet.
Dette er klassiske «risk off»-bevegelser som en vil vente å se ved slike eksogene sjokk. Samtidig er det verdt å merke at markedet henter seg noe inn igjen etter den første panikken.
Markedene har reagert på nyheten om at Storbritannia forlater EU. #Brexit skaper bølger: https://t.co/RcPFpwTvmx pic.twitter.com/8iF2yLckuv
— SKAGEN Fondene (@skagenfondene) June 24, 2016
Konsekvenser på lengre sikt
Det har vært sagt og skrevet mye om potensielle effekter av en såkalt Brexit. OECD har beregnet at effekten i Storbritannia vil være 1,3 prosent lavere BNP i 2018, og at denne effekten vil øke til 3,0 prosent i 2020. Tilsvarende beregnes effekten på resten av EU til å være 1,0 prosent lavere BNP i 2018. Dette er betydelige effekter, spesielt med tanke på lavvekstregimet som vi nå er inne i.
Utfordringen med å beregne langsiktige effekter er imidlertid usikkerheten knyttet til fremtidig regime. Det foreligger ingen konkret plan for hvordan utmeldingen skal skje, og hvilket handelsregime som Storbritannia vil ha etter utmeldingen. Og nettopp dette vil være nøkkelen til hvordan den økonomiske veksten vil bli i Storbritannia fremover. I den mer korte enden vil imidlertid denne usikkerheten være en demper på investeringslysten i Storbritannia, noe som naturligvis vil måtte få konsekvenser for den økonomiske veksten.
Sentralbanker kommer på banen
Gitt både den finansielle uroen som Brexit har forårsaket, samt den lavere forventede veksten fremover, forventes flere sentralbanker å komme på banen. ECB og BoE som de mest prominente, men dette vil også påvirke rentesettingen i Norge. Videre synes det som at potensielle renteøkninger i USA skyves ytterligere frem i tid, med andre ord «lower for longer».
Politisk uro
At velgerne i Storbritannia nå har stemt for å gå ut av EU er også et stort nederlag for statsminister David Cameron. Cameron, som stor tilhenger av fortsatt medlemskap i EU, har tatt konsekvensen av valgresultatet, og varslet at han vil gå av i oktober. Selv om dette skaper en ny form for usikkerhet knyttet til hvem som blir neste statsminister, fjerner i alle fall dette spekulasjoner om fremtiden til Cameron.
Viktigere er det imidlertid hvordan den politiske bølgen vil slå ut over resten av EUs medlemsland. Motstanden til EU-medlemskap er økende i mange steder, og en Brexit kan være med å helle bensin på dette bålet. I alle fall dersom forhandlingene til Storbritannia tolkes til å gå i deres favør. Ideen om et samlet Europa ligger naturligvis ikke helt i brakk med dette, men det synes uansett som at EU har en jobb å gjøre for å kunne beholde ens posisjon. Om det ikke er slutten, er det sannsynlig at det er begynnelsen på en reformasjon.
Hva gjør vi nå?
Jeg skal være forsiktig med å være for bombastisk, men:
- Dette er sannsynligvis en svært god (langsiktig) kjøpsmulighet. Markedet tenderer til å overreagere ved slike eksogene sjokk. Noe av dette har en allerede sett i og med at markedet har hentet seg noe inn igjen.
- Usikkerheten knyttet til hvilken løsning Storbritannia går for vil sannsynligvis være en demper i markedet i god tid fremover. Eventuell ytterligere ekspansiv sentralbankpolitikk kan muligens hjelpe noe på, men samtidig synes det som at sentralbankenes stimulering har hatt avtagende effekt.
