Nordea Asset Management
Donald Trump har nå bestemt at USA skal trekke seg ut av Parisavtalen. Hva slags konsekvenser får Trumps beslutning for jordkloden og for framtidige klimainvesteringer?
Donald Trump kaller klimaendringene for bondefangeri. Men hva har Trumps første tid som amerikansk president egentlig betydd for jordkloden og for deg som har satset på klimainvesteringer?
Noen av Trumps valgløfter var å fjerne begrensningene for utvinning av olje, kull og naturgass, kutte milliardstøtten til FNs klimaprogram og stanse Obamas klimasatsinger. Bare noen timer etter at Trump var på plass i det ovale rommet, hadde ordet “klimaendringer” forsvunnet fullstendig fra presidentens offisielle nettsted.
– Trump har dessverre vist at han mente alvor med den enormt klimakritiske retorikken han førte i valgkampen, og administrasjonen hans har vedtatt drastiske tiltak for å redusere det amerikanske lederskapet på klimaområdet, sier Jarl Krausing fra den grønne tankesmien Concito.
Også i utnevnelsene sine har Trump sendt sterke klimakritiske signaler. Energiministeren hans, Rick Perry, mener at det ikke finnes belegg for en menneskeskapt global oppvarming, og han har tidligere villet legge ned energidepartementet. Og Scott Pruitt, som er utnevnt til sjef for USAs miljøvernetat EPA, har tette bånd til oljebransjen og har vært innblandet i flere tvister med akkurat EPA. Etaten har fått betydelig lavere budsjett og må nå slutte med klimaforskning og annet klimaarbeide.
Trumps miljøpolitkk er økonomisk ulogisk. Han møter nå også kraftig motstand på hjemmebane sier Jarls Krausing fra den grønne tankesmien Concito.
Ulogisk kamp for rustbeltet
I henhold til Jarl Krausing er en av grunnene til at Trump kjemper for å “gjøre Amerika stort igjen”, at han vil redde det såkalte Rustbeltet, en rekke delstater i den østlige delen av USA som tidligere levde godt på kull, stål og bilindustri, men som de siste tiårene har vært rammet av stor arbeidsløshet og økonomisk kollaps.
– Trumps klimapolitikk er et forsøk på å vinne innpass hos den sinte hvite middelklassen som vil ha jobb og vekst. Men den er også en luftspeiling. Det ironiske er at det bare finnes 65.000 jobber i kullbransjen i Rustbeltet, mens over en million amerikanere jobber innen vind, sol og gass, sier Jarl Krausing.
– Trumps politikk er ulogisk, rent økonomisk. Han går også imot langt flere i USA, der både delstater, selskaper og privatpersoner motsetter seg klimapolitikken hans.
I mars presenterte Gallup for først gang en måling som viste at over 50 prosent av amerikanerne er overbevist om at klimaendringene er virkelige, og at de uroer seg for dem.
Verden på fremmarsj
Også i delstatene har Trump motvind. Flere delstater har aktivt gått imot Trumps klimaplaner, og California og New York har sagt at de tar på seg det grønne lederskapet dersom den føderale regjeringen svikter.
Dessuten har tusen selskaper gått sammen og skrevet et brev til Trump der de oppfordrer ham til å holde seg til Parisavtalen, den juridisk bindende avtalen som ble inngått på klimamøtet COP21 2015, og som forplikter alle verdens land til å redusere karbondioksidutslippene sine.
– Den globale grønne omstillingen er i gang. Verden er på fremmarsj, og Trump kan ikke stanse den. Men han kan forsinke prosessen og gjøre det vanskeligere å nå de langsiktige globale målene, sier Jarl Krausing.
Hans oppfatning deles av forvalteren av Nordeas Klimafond, et aksjefond som investerer i selskaper som arbeider med å forbedre klimaet og miljøet over hele verden.
– Den grønne omstillingen er fornuftig rent økonomisk og en så sterk megatrend at én enkelt mann umulig kan stoppe utviklingen, sier Thomas Sørensen.
Økonomien er drivkraften, for selv uten klimaaspektet er miljøløsninger god butikk, da etterspørselen er stor sier Thomas Sørensen, som er forvalter av Nordeas Klima&Miljø-fond.
Boom innenfor ressursoptimering
Kina er for eksempel i full gang med å bygge verdens største solkraftverk. Allerede nå opptar solkraftverket 27 kvadratkilometer, og det bygges ut hele tiden. Og til og med Saudi-Arabia har begynt omstillingen til bærekraftig energi.
– Bærekraftig energi utgjør fortsatt bare en liten del av det samlede investeringsuniverset. Det mest attraktive området er ressursoptimering, som har blitt en avgjørende faktor i den globale konkurransen, og derfor skjer det mye ute blant selskapene, sier Thomas Sørensen. Gjennom hele 2016 steg verdien på Klimafondets eiendeler jevnt, og oppgangen har fortsatt etter valget av Donald Trump.
– Interessen øker både blant fondssparere og institusjonelle kunder. Produkter og løsninger innen klima og miljø etterspørres på alle nivåer, av forbrukere, selskaper og stater. Og selv om man ser bort fra klimaaspektene, så er det fortsatt god forretning. Økonomien er drivkraften og bidrar til å gjøre sektoren så sterk, avslutter Thomas.
